Gjurma "Watany Al Kabir" ("Atdheu im i madh") eshte nje shembull i shkelqyer i ketij takimi te jashtezakonshem kulturor: aty ku baset e pulsuara te reggae-t takohen me shpirtin arab, frymen melankolike dhe me fjalet qe kerkojne liri e nostalgji per rrenjet.
Kjo gjurme, ne fakt, mban me vete nostalgjine e nje nate te veçante ne Circolo Magnolia ne Milano. Ishte thjesht nje set nga DJ ne hyrje, ne ate hapesiren mes pemeve e ne qiell te hapur, pak para se skena te shperthente nga energjia e pafrenuar e Omar Souleyman. Nje nga ato momente te rralla ku muzika nuk eshte thjesht sfond, por nje zbulim i papritur: ritmi i ngrohte i Hesnawit, me ato base reggae qe perziheshin me ajrin veror (mbytes) te nates milaneze, duke pergatitur shpirtin per kaosin e bukur qe po vinte. Nje udhetim qe nisi ne shkretetiren libiane dhe perfundoi ne mes te nates ne Magnolia.
Ne "Watany Al Kabir", atdheu eshte nje gjendje shpirterore, nje hapesire e madhe ku mblidhet malli, pluhuri i kohes dhe shpresa.
Stili eshet ai reggae arab / roots / desert groove dhe atmosfera qe krijohet eshte e ngrohte, hipnotizuese, nostalgjike dhe e zhveshur nga kompromiset komerciale.
Nje gjurme e rralle underground qe tregon se si frekuencat e lirise gjejne rrugen e tyre neper çdo cep te botes.
Stili eshet ai reggae arab / roots / desert groove dhe atmosfera qe krijohet eshte e ngrohte, hipnotizuese, nostalgjike dhe e zhveshur nga kompromiset komerciale.
Nje gjurme e rralle underground qe tregon se si frekuencat e lirise gjejne rrugen e tyre neper çdo cep te botes.

No comments:
Post a Comment